Sossusvlei

I helgen var jeg i Sossusvlei, en av mange plasser jeg ikke fikk sett sist jeg var i Namibia. Det kan anbefales å dra dit en tur. Er visstnok verdens eldste ørken. Utrolig vakkert og fryktelig varmt. Vi så en del oryxantiloper, springbook og struts. Helt utrolig at de kan leve under sånne forhold.
Jeg gikk til Deadvlei alene. Brukte 20 minutter i varm sand og en tempratur jeg ikke har kjent noen gang før. Sola stod høyt på himmelen, men da jeg kom fram var det definitivt verdt det. Det har tydelig vært vann der en gang i tiden. Nå var det bare døde trær. Fingrene mine hovnet opp på turen tilbake. Har aldri opplevd noe sånn før. Ble fryktelig sliten av varmen. Men utrolig gøy å ha verdt der, har aldri sett noe liknende før.
Dette er før vi satte oss i bilen som kjørte oss fem kilometer innover mot Sossusvlei. Vi satt i åpen bil og da det begynte å "blåse" virket det enda varmere enn da bilen stod stille.
Dette er Dune 45, den sanddynen som flest turister klatrer når de er i Sossusvlei. Jeg var litt for lat denne dagen...
Jeg reiste med ei jente som jeg har møtt her på Namas-huset hvor jeg bor. Vi ble kjørt av en som er her fra Windhoek. Siden Tonje ikke er noe campingmenneske (og egentlig ikke jeg heller) leide vi oss inn på lodge. Noe som betyr ferdig oppredde senger, air-condition og eget bad ;) Vel verdt pengene. Vi sjekket ut på nettet og fikk vite at de hadde tilbud i februar. Dessuten hadde de en veldig god buffet hvor kokken grilla kjøttet man ville ha!

Å vente på grønn mann...

...kan være en prøvelse. Det tar alltid en halv evighet og når det først blir det kommer man seg knapt av fortauskanten før lyset begynner og blinke og igjen skifter til rødt. Det er ikke bare bare å komme seg over seks felt med livet i behold når det virker som bilen har førsteretten. Utrolig at jeg hadde glemt det fra forrige gang!

Heldigvis finnes det noen vennligsinnede namibiere som forteller deg når du kan gå eventuelt løpe, og etter fem dager har jeg igjen lært med det.

Windhoek

Jeg har det veldig bra her i Windhoek. Kom lørdag formiddag etter en veldig lang reise. Det gikk heldigvis bra gjennom både passkontroll og toll. Det stod til og med en sjåfør og ventet på meg med en plakat med noe som var ganske likt navnet mitt. Han kjørte vanvittig fort de fire milene fra flyplassen til backpackeren. Stort sett dobbelt så fort som fartsgrensen. Men jeg lever da fortsatt:)

Kom meg til Namas-huset i går. Noen av sykepleierstudentene fra Trondheim hadde sin siste kveld her og derfor hadde de bestilt tradisjonell namibisk mat. Blant annet kokte larver. Det smakte ikke så mye, men var fulle av sand. Så det var godt å ha noe å skylle ned med...

I dag var jeg med noen vernepleierstudenter ut til Katutura og et senter som tilbyr leksehjelp etter skoletid. Følte meg litt bortkommen der nå første dagen, men regner med at det bedrer seg.