...kan være en prøvelse. Det tar alltid en halv evighet og når det først blir det kommer man seg knapt av fortauskanten før lyset begynner og blinke og igjen skifter til rødt. Det er ikke bare bare å komme seg over seks felt med livet i behold når det virker som bilen har førsteretten. Utrolig at jeg hadde glemt det fra forrige gang!
Heldigvis finnes det noen vennligsinnede namibiere som forteller deg når du kan gå eventuelt løpe, og etter fem dager har jeg igjen lært med det.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Gläder mg till att höra mera!!! Ha en underbar resa!! :-) Kram C
SvarSlettHe he, e vel en av dei tinga e huska best fra Windhoek. Vi venta kjempe lenge for at det skulle bli grønt i tre sek. og vi måtte spurte over veien:) -Elisabeth-
SvarSlettSå kjempegøy å lese bloggen din, Anja! :)
SvarSlettDet var en blanding av skrekkblanda fryd å krysse veien i Windhoek, ja.. ;)
Bra at du har kommet inn i det nå, man må ha en viss slagplan og teknikk for å komme seg over! Hehe.. ;)
Klem fra Annette :)
skuffa over at du ikke har marianne.blogspot.com som adresse...
SvarSletthaha...
SvarSlett