Jeg har det veldig bra her i Windhoek. Kom lørdag formiddag etter en veldig lang reise. Det gikk heldigvis bra gjennom både passkontroll og toll. Det stod til og med en sjåfør og ventet på meg med en plakat med noe som var ganske likt navnet mitt. Han kjørte vanvittig fort de fire milene fra flyplassen til backpackeren. Stort sett dobbelt så fort som fartsgrensen. Men jeg lever da fortsatt:)
Kom meg til Namas-huset i går. Noen av sykepleierstudentene fra Trondheim hadde sin siste kveld her og derfor hadde de bestilt tradisjonell namibisk mat. Blant annet kokte larver. Det smakte ikke så mye, men var fulle av sand. Så det var godt å ha noe å skylle ned med...
I dag var jeg med noen vernepleierstudenter ut til Katutura og et senter som tilbyr leksehjelp etter skoletid. Følte meg litt bortkommen der nå første dagen, men regner med at det bedrer seg.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hei Anja Kristin.
SvarSlettFint at du er i gang med blogginga. Spiste du larver???? Ja,ja du er jo lært opp til å smake på maten som blir servert. men larver.... Her snør og blåser det, så nyt varmen.
Klem fra mamma.
Spiste er vel kanskje å ta litt hardt i...Jeg smakte en bit i alle fall:)
SvarSlettLarver kan da ikke være så ille i forhold til maten mamma serverer her hjemme! Håper du får kost deg i varmen, jeg koser meg ute i snøen om dagen sammen med SFO-barna.
SvarSlettHilsen Kim Stian
Hei Anja kristin. Det er godt og se at du kom vel fram og at du spiser godt. Du er jammen tøff. Klem fra bestemor og bestefar.
SvarSlettKim Stian nå synes jeg du er slem. Mamma lager veldig god mat. Koser meg ute i varmen med SFO barn så jeg blir solbrent i skillen. Men det er verdt det!
SvarSlett